Legetjenester

Kommunehelsetjenestens oppgaver:

Dette dreier seg om:

1. Tuberkuloseundersøkelse og undersøkelse m.h.t. smittsomme sykdommer.
2. Helsesamtale/undersøkelse hos flyktningsykepleier.
3. Samtale/undersøkelse hos lege.
4. Innkomstsamtale med psykiatrisk sykepleier.

Arbeidsfordeling og fremgangsmåte er beskrevet under lokal prosedyre på Digipro-helse.

Det er to hovedgrupper flyktninger og asylsøkere som har behov for lege- og helsetjenester.

Tuberkuloseundersøkelse med røntgen og eventuelt IGRA gjennomføres på Helgelandssykehuset, såfremt det ikke dokumenteres at dette er gjort på et annet sted etter ankomst Norge. Kommuneoverlegen lager røntgenrekvisisjon, men påfører at Helgelandsykehuset, Radiologisk avdeling, må tildele time gjennom telefonisk kontakt til flyktningsykepleier, som organiserer transport/pasientreise. 

Kommunen bruker tolketjenester fra Tolkenett - https://tolkenett.no/

I Dønna har fastlegene fastlønnet legeavtale og fastlegene er dermed ansatt av kommunen.

Avdelingsleder er administrativ leder for fastlegetjenesten og har personalansvaret.

Forskrift om fastlegeordning i kommunene gir fastlegen en tredelt rolle: 

1. Fastlegetjeneste
2. Kommunale oppgaver
3. Legevakt

Fordeling av kommunale arbeidsoppgaver og listelengde kan du lese mer om her.

Behov for legetjeneste i sykehjem og for eldre med sammensatte behov, har sammenheng med befolkningsutvikling og befolkningens sammensetning. Dette kapitlet starter derfor med en omtale av dette.

Legetjenesten må dimensjoneres slik at det er tilstrekkelig med ressurser til å håndtere løpende oppgaver samtidig som man må ta høyde for å ivareta en høyere andel eldre i kommunen.

Noen utviklingstrekk for legetjeneste for personer med sammensatte behov i planperioden:

• Økte formaliserte kompetansekrav til fastlegen og sykehjemslegen.
• Flere legebesøk i hjemmet med behov for mer tid til den enkelte.
• Strukturert samhandling, inkludert samarbeidsmøter med andre helse- og omsorgstjenester ved oppfølging av kronisk syke og ved palliasjon (lindring ved livets slutt) i hjemmet.
• Tetter oppfølging av alvorlig syke pasienter til ukurante tider på døgnet.
• Videreutvikling av samhandlingsverktøy.
  • Elektronisk informasjonsutveksling.
  • Fysiske møter, inkludert felles sykebesøk.
  • Ansvarsgrupper.
  • «Allmennlegen i team».
  • Videobasert konsultasjoner, inkludert konferanse med annet helsepersonell.

Sykehjem

Det finnes i dag ingen statlig norm eller sentralt måltall som kommunene skal følge. Det er opp til den enkelte kommune å fastsette en lokal norm for legedekning. Se Legetjenester i sykehjem – en veileder for kommunene, 02/2007 (IS-1436) og Nasjonal standard for legetjenester i sykehjem, Rundskriv I-4/2007 fra Helse- og omsorgsdepartementet 16.03.07.  

KAD-plass

KAD-plass (kommunal akutt døgnplass)/Øyeblikkelig hjelp døgnopphold: Kommunene skal tilby innleggelse på institusjon for innbyggere som har behov for øyeblikkelig hjelp, der det ikke er behov for diagnostikk eller behandling på spesialisthelsetjenestenivå.

Kommunene er oppfordret til å utarbeide en lokal norm for legebemanningen i sykehjem som en del av sin helhetlige plan for tjenestene.

Kommunelege 1 er tilsynslege ved Dønna omsorgssenter i ca 20 % stilling og har legevisitt hver tirsdag. LIS1 bidrar på legevisitt.

God kvalitet på legetjenester til beboere på sykehjem er en del av Handlingsplan for allmennlegetjenesten 2020-2024. Under tiltak 10 i handlingsplanen fremkommer det blant annet at kommunene bør utarbeide lokale bemanningsnormer for legetjenesten i sykehjem.

Kommuner som utarbeider en norm, skal, basert på risiko- og behovsvurderinger, tallfeste hvor mange legetimer som kreves for å oppfylle lovkravet om faglig forsvarlig­het og egne krav til kvalitet i legetjenesten i sykehjem. Videre skal kommunen lage en plan for hvordan den skal oppnå det ønskede antallet legetimer. Oppfølgingen skal dokumenteres, og fylkesmannen skal samle inn kommunenes rapporteringer av udekkede behov.

Den lokale normeringsprosessen skal ta utgangspunkt i erfaringene fra tilsvarende normering i 2007.

Legeforeningen gir denne anbefalingen om behov for legeårsverk i sykehjem:

• Alminnelige langtidsplasser: minst 1 legeårsverk per 90 pasienter.
• Korttidsplass for opphold av 3–4 ukers varighet: minst 1 legeårsverk per 20 pasienter.
• Rehabiliteringsplass for mer aktiv utrednings-, behandlings- eller rehabiliteringsopphold: minst 1 legeårsverk per 10 pasienter.
• Spesialavdelinger for demente med atferdsproblemer: minst 1 legeårsverk per 60 pasienter.
• Palliativ behandling og/eller terminalomsorg: minst 1 legeårsverk per 6 pasienter.

Legetjenesten ved sykehjemet ble trappet opp  7,5 timer pr. uke.

Etter 2010 ble kommunene også tillagt plikt til å organisere øyeblikkelig hjelp døgnopphold, som i Dønna er etablert med 1 plass ved Dønna sykehjem. Etter at denne plassen ble etablert, ble det lagt til rette for at det kan gjennomføres daglig legetilsyn ved sykehjemet. I helger er det legevakttjenesten som ivaretar dette.

I dag er legetjenesten ved sykehjemet fordelt som «kommunal oppgave», som hver av legene kan pålegges inntil 7,5 t/uka.

Det må vurderes om man i stedet for en slik ordning, skal opprette 0,2 stilling som sykehjemslege slik at én lege har hovedansvar for dette. Men det må også være flere leger inne med tilsynsoppgaver, for å gjøre legetjeneste ved sykehjem mer robust og mindre sårbar.

Legetjenesten ved Dønna omsorgssentersykehjem fordelt som «kommunal oppgave», som hver av legene kan pålegges inntil 7,5 t/uka.

Det må vurderes om man i stedet for en slik ordning, skal opprette 0,2 stilling som sykehjemslege slik at én lege har hovedansvar for dette. Men det må også være flere leger inne med tilsynsoppgaver, for å gjøre legetjeneste ved sykehjem robust og mindre sårbar.

• Legetjeneste ved sykehjem og KAD-plass opprettholdes med samme timetall som i dag.
• Legetjenesten, som i dag er fordelt på 2 fastleger og 1 LIS1-lege.

I henhold til helsestasjonsforskriften skal kommunen tilby:

1. svangerskaps- og barselomsorg ved helsestasjon.
2. helsestasjons- og skolehelsetjeneste til  barn og ungdom 0 – 20 år.

Hovedoppgavene er nedfelt i forskriftens § 5 og 6, blant annet:

• forebygge og avdekke vold, overgrep og annen traumatisering av barn. 
• avdekke funksjonshemminger hos barn, iverksette både forebyggings- og habiliteringstiltak i tett samarbeid med andre relevante faginstanser som fastlege og spesialisthelsetjenesten.

Slik oppfølging vil omfatte barnet sin fastlege og spesialisthelsetjenesten, noe som forutsetter gode kommunikasjons- og henvisningsrutiner, samt god samhandling mellom helsestasjon, fastlege og spesialisthelsetjenesten. Den nasjonale retningslinjen for helsestasjonsvirksomheten sier at “Tjenesten skal videre være tverrfaglig, og bemanningen skal bestå av helsesykepleier og lege”. 

LIS1 har kontroller på helsestasjonen og har oppfølging. 
Fastlege er ikke fysisk med på helsestasjon for ungdom, men er tilgjengelig ved behov.

Godt legearbeid i helsestasjon og skolehelsetjenesten er karakterisert ved: 

• Kontinuitet – samme lege over tid.
• Ingen andre samtidige legeoppgaver.
• Systematisk kompetanseutvikling.
• Nok tid til hvert barn, ungdom og familie.
• God kommunikasjon og samhandling med fastlege, helsesykepleier, jordmor, barnehage, skole, barnevern, PPT, spesialisthelsetjenesten og familie.

Den demografiske utviklingen i kommunen viser et langsomt og kontinuerlig fall i tallet på innbyggere i aldersgruppa 0-17 år for perioden 2021 – 2030.

Oppgaver og problemstillinger oppleves å bli mer komplekse og sammensatte. Det kan derfor ikke forventes at det blir vesentlig kapasitet frigjort, selv om de aktuelle befolkningsgruppene får redusert størrelse i planperioden. 

Legearbeid i det forebyggende og helsefremmende arbeidet i helsestasjon og skolehelsetjeneste skal sikre at:

• Hvert barn, familie og ungdom får et forsvarlig medisinsk faglig tilbud slik det framgår av forskrift og nasjonal retningslinje.
• Legetjenesten skal være minst mulig oppdelt og ha kontinuitet.
• Legen skal ha nok tid til å samarbeide med relevante samarbeidsparter.

• Forskrift om kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjeneste
• Nasjonal faglig retningslinje for det helsefremmende og forebyggende arbeidet i helsestasjon, skolehelsetjeneste og helsestasjon for ungdom

Legevakt er en «skal-tjeneste» etter Helse- og omsorgstjenesteloven § 3-2 og Akuttmedisinforskriften § 6 .

Fastlegene plikter å delta i legevaktordning etter Fastlegeforskriftens § 13, såfremt de ikke er innvilget fritak etter reglene i samme paragraf eller SFS 2305 «Særavtalen» § 7.2.

Dønna kommune har legevaktsamarbeid med nabokommunen Herøy, og har totalt 3200 innbyggere. Går 5 delt vakt.
 

Legevaktsformidling (håndtering av henvendelser til legevakttelefon 116 117) håndteres av Helgelandssykehuset AMK sentral etter en avtale som er inngått med Helgelandssykehuset.

Fastleger er pålagt legevaktarbeid i tillegg til fastlegestillingen. Dette gir mange steder stor arbeidsbelastning og virker negativt på rekruttering.

Grunnet stor sårbarhet i legestaben er det ønskelig at vi vurderer en kommunelege 3. Vi har 2 fastleger, men kun 1 som tar legevakter. Dette er veldig sårbart for driften.

For å sørge for at Dønnas innbyggere har en god, trygg og tilgjengelig legevakttjeneste ønsker vi å utrede behov for økt antall fastleger, eventuelt rekruttere på annet vis, slik at legevakt kan innarbeides i arbeidstid med virkning fra januar 2025.

• Handlingsplan for legevaktstjenesten på Dønna og Herøy.
• Plan for legevakt.

Nedenfor listes opp stortingsmeldinger og handlingsplaner som legger føringer for utvikling av verdier og kvalitet i kommunehelsetjenesten, med særskilt vekt på tjenester til personer med sammensatte behov.

• Meld. St. 15 (2017–2018) - Leve hele livet. En kvalitetsreform for eldre
• Meld. St. 34 (2015–2016) - Verdier i pasientens helsetjeneste. Melding om prioritering
• Meld. St. 26 (2014-2015) - Fremtidens primærhelsetjeneste – nærhet og helhet
• Regjeringen legger også føringer for utviklinga av allmennlegetjenesten i sin Handlingsplan for allmennlegetjenesten: Attraktiv, kvalitetssikker og teambasert. 2020-2024
• Nasjonal helse- og sykehusplan 2020-2023 trekker fram disse fire grupper som skal prioriteres av helsetjenesten:
  • Personer med alvorlig psykiske lidelser og rusproblemer
  • Skrøpelige eldre
  • Barn og unge
  • Personer med flere kroniske lidelser

​

Fastlegene har en sentral rolle i legetjeneste til personer med sammensatte behov, og har et særlig ansvar for samordning av de medisinske tjenestene lokalt. Fastlegene skal også være viktige samarbeidsparter for de andre lokale helse- og omsorgstjenestene.

Medisinskfaglig koordinering og samarbeid

Pasienter som har behov for langvarige og koordinerte tjenester, har rett til informasjon og tilbud om individuell plan og koordinator i kommunen. I henhold til Fastlegeforskriften § 19 skal fastlegen ivareta en medisinskfaglig koordineringsrolle og samarbeide med andre relevante tjenesteytere, og medvirke til utarbeidelse av, individuell plan og oppnevning av koordinator i kommunen, jf. forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator.

Samfunnets prioritering av forsterkede tjenester for personer med sammensatte behov har betydning for:

• Dimensjonering av kommunens legetjeneste.
• Kompetansekravene som stilles til legetjenesten.
• Hvordan legetjenesten prioriterer sitt arbeid.
• Samhandling mellom legetjenesten og samarbeidspartnere i kommunen og i spesialisthelsetjenesten.

I planperioden vil noen viktige utviklingstrekk påvirke fastlegens arbeidsmetoder, tidsbruk samhandling og prioriteringer.

Antallet eldre innbyggere øker, antallet barn avtar

De sykeste og de med sterkt redusert funksjonshemming blir boende lenger i hjemmet sitt med økende behov for tjenester inkludert legetjeneste.

Økende behov for koordinering mellom flere tjenester, inkludert legetjeneste knyttet til:

• Barn med alvorlig funksjonshemming og/eller kronisk sykdom.
• Voksne med fysiske/psykiske funksjonshemminger og kronisk sykdom.
• Personer med alvorlig psykisk sjukdom og/eller rusproblem.

Ansvarsforskyvning

Flere oppgaver overføres fra sykehus til kommunene, og mer komplekse medisinske problemstillinger vil falle på fastleger og sykehjemsleger. Kommunen sin måte å organisere helse- og omsorgstjenesten på, spesielt fordeling mellom institusjonsplasser og omsorgsboliger, har følger for hvordan legetjenesten organiseres.

Fastlegen har ansvaret for legetjeneste til personer som bor i omsorgsboliger og bokollektiv.

Sykehjemslege har ansvaret for legetjeneste på sykehjem inkl. KAD-plass.

Noen utviklingstrekk for legetjeneste for personer med sammensatte behov i planperioden:

• Økte formaliserte kompetansekrav til fastlegen og sykehjemslegen.
• Flere legebesøk i hjemmet med behov for mer tid til den enkelte.
• Strukturert samhandling, inkludert samarbeidsmøter med andre helse- og omsorgstjenester ved oppfølging av kronisk syke og ved palliasjon (lindring ved livets slutt) i hjemmet.
• Tettere oppfølging av alvorlig syke pasienter til ukurante tider på døgnet.
• Videreutvikling av samhandlingsverktøy:
  • Elektronisk informasjonsutveksling.
  • Fysiske møter, inkludert felles sykebesøk.
  • Ansvarsgrupper.
  • «Allmennlegen i team».
  • Videobasert konsultasjoner, inkludert konferanse med annet helsepersonell.

• Legetjenesten skal ha god medisinsk kompetanse om funksjonshemminger, geriatri, palliasjon, rus og psykiske lidelser.
• Legetjenesten skal være dimensjonert slik at det er tid og kapasitet til å delta i systematisk og strukturert tverrfaglig samhandling og oppfølging av personer med sammensatte behov.
• Fastlegetjenesten inngår som en naturlig faglig del av de samlede tjenester for personer med sammensatte behov, slik det framgår av Fastlegeforskriften.
• Legetjenesten skal opptre som et fagmiljø der systematisk fagutvikling og strukturert samhandling med andre deler av helse- og omsorgstjenesten står sentralt.